Les Byggeindustrien digitalt
Før jul ble EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte Byggenergidirektivet. Men da saken formelt skulle endelig dunkes igjennom i Ministerrådet fredag, møtte den uventet motstand.
Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen avsto fra å stemme, ifølge Energi & Klima , som først omtalte saken.
Utvannet
Direktivet endte likevel med å bli vedtatt med knapt flertall.
Imidlertid er det en nokså utvannet versjon av forslaget som EU-kommisjonen først la fram, som nå blir gjeldende.
Kommisjonen ville opprinnelig ha inn et krav om at de 15 prosent dårligste bygningene skulle renoveres til en «minimum energistandard», som skulle være lik for hele EU.
Men dette møtte kraftig motbør, og kompromisset ble at det skal settes en referanse for hvert EU-land. Det gir medlemsstatene større frihet til egne tilpasninger.
Byggenergidirektivet er merket som EØS-relevant og vil derfor også omfatte norske bygg.
Glade for vedtak
Organisasjonen Huseierne er glade for endringene.
– Vi er glade for det vedtaket som nå er fattet. Slik direktivet nå er utformet, ligger ansvaret for gjennomføring på landet og ikke på den enkelte boligeier. Det er vi veldig fornøyd med, sier leder Carsten Pihl til NTB.
Direktivet har som mål å redusere klimagassutslippene. I EU står bygg for 36 prosent av utslippene, blant annet fordi mange eldre bygg varmes opp med fossilt brensel. Men det skal det være slutt på i 2040.
Uviss skjebne
Det hører med til sjeldenhetene at Ministerrådet endrer syn etter at det er oppnådd enighet med parlamentet. De endelige vedtakene er regnet som en mer formell prosedyre.
Men de siste månedene har dette skjedd flere ganger. Blant annet er skjebnen til den viktige naturrestaureringsloven helt uviss etter at Ministerrådet plutselig har snudd i saken.